Big data er den nye oljen, og data har norske kommuner mye av. Men det er først når vi løfter disse dataene opp fra siloene og visualiserer dem at de blir nyttige og operasjonelt anvendbare. Oslo kommune er et eksempel på en kommune som har gjort dette. De kaller det klimabarometeret, eller på godt norsk, et Smart City Dashboard.
Norge har satt seg ambisiøse nasjonale og kommunale klimamål
Da CEO i Smart Energi, Terese Troy Prebensen, ga værvarselet for 2050 i Fredrikstad Blad tidligere i år, fikk vi vite at temperaturen på Østlandet forventes å stige med 1,5 grad. Knapt merkbart på kroppen, men det betyr opp til 50 prosent mer nedbør, og at havet vil stige mellom 40 og 85 centimeter.
I april 2016 signerte Norges klima- og miljøminister, Vidar Helgesen, navnet sitt i blått blekk på Parisavtalen sammen med representanter fra 174 andre land i FN-bygningen i New York. I samarbeid med EU har Norge satt seg som mål å redusere utslippet av klimagasser med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.
Mange norske kommuner har også satt seg ambisiøse klimamål. Stavanger kommune skal redusere utslippene med 20 prosent innen 2020. Oslo kommune sikter mot 95 prosent reduksjon av klimagasser innen 2030 og vil bli helt fossilfri. I tillegg må kommunene også møte kravene til luftkvalitet fra EUs luftkvalitetsdirektiv, som måles ved hjelp av målestasjoner plassert i nærheten av statlige veier.
Er ambisjonene realistiske?
Det er oppløftende å lese om kommuner som satser tungt på å bli grønnere. Men er ambisjonene realistiske? Jeg tror det, men i hvor stor grad man lykkes avhenger av om man er rigget for det, noe de fleste kommuner i dag ikke er.
En typisk norsk kommune har data liggende rundt i ulike interne systemer. Ofte 'eies' disse dataene av etater og avdelinger. De jobber selvstendig og blander sjeldent andre inn i sine fagområder.
Denne silotenkningen gir oss et dårligere beslutningsgrunnlag enn vi kunne hatt, dersom vi så sammenhengene mellom disse siloene. Dessverre er dette fenomenet svært utbredt både i det private næringslivet og i det offentlige Norge. Så hva er løsningen?
Vi må få dataene opp fra siloene
Det kommunen må gjøre er å løfte dataene opp fra siloene og inn i et virtuelt grensesnitt hvor man kan se sammenhenger mellom dem, oppdage trusler og muligheter som før ikke var mulig å se og simulere ulike scenarier og effekten av alternative tiltak.
Noen eksempler på ny innsikt man kan få:
- Er det noe sammenheng mellom luftkvalitet og elevenes resultater?
- Er det noe sammenheng mellom influensaepidemien og klimautslippene?
- Hvor mye vil utslippet reduseres dersom vi hever bompengeavgiften med x kroner?
Først da har dere et solid beslutningsgrunnlag for å iverksette de tiltakene som vil gi best effekt, både på kort og lang sikt, slik at kommunen når sine klimamål. For å få til det må du ha en felles systemplattform uten blindveier, hvor alle data er tilgjengelige, slik at du kan rapportere på dem, visualisere dem, analysere dem eller benytte dem til maskinlæring og utvikling av kunstig intelligens (AI).
Oslo kommunes klimabarometer (Smart City Dashboard)
Jeg og mine kolleger i eSmart Systems hadde selv gleden av å jobbe sammen med Oslo kommune for å lage en prototyp av et klimabarometer for dem. De hadde satt seg som mål at de innen 2020 skal redusere sine CO2-utslipp med 95 %. For å kunne sette inn de riktige tiltakene måtte de skaffe seg oversikt over nåsituasjonen.
Det de ønsket seg var en oversikt over trafikkmønsteret i byen fordelt på fotgjengere, syklister, og trafikktellinger. De ønsket seg også en oversikt over klimaindikatorer (KPI-er) som ladekapasitet og utnyttelse for elbil-lading, samt kjøretøyfordeling av elbiler, biler med fossilt brennstoff og tungtransport.
De utlyste en konkurranse for en prototype, der eSmart Systems ble tildelt oppdraget. Sammen med Oslo kommune utviklet vi en prototype av Oslo Klimabarometer. Oslo kommunes ulike datakilder ble koblet inn i plattformen, og resultatet ble visualisert i et nettbasert dashboard. Nedenfor ser du et skjermbilde av en lignende løsning:
Prediksjoner på morgendagens trafikkmønster vises i en kurve basert på historiske trafikkdata og værdata fra YR. Passeringer og ladestasjoner visualiseres i en kartløsning, og gir nyttig input til kommunen om flaskehalser og bruksmønstre. Det ble også gjort en integrasjon mot Twitter, som viser statusoppdateringer fra innbyggere som tvitrer om ting som angår kommunen.
Eksempelet fra Oslo kommune viser at man i løpet av en kort periode, og med begrensede avsatte midler, kan utvikle og lansere en løsning gjennom et smidig samarbeid. Dataene fikk en helt annen nytteverdi når de ble visualisert og benyttet på tvers av kommunesektorene og trigget mange gode ideer hos kommunen.