Batterier for lagring av strøm, er noe mange forbinder med avsidesliggende hytter med små solpanel på taket. Dette er i ferd med å endre seg, i takt med fallende produksjonskostnader for batterier og økt tilgang på brukte elbilbatterier. Batterier kan eksempelvis brukes som et verktøy for å redusere effekttariffer, bidra til lavere innkjøpskostnader på energi og til å lagre overskudd av lokal energiproduksjon.

Hva er effekttariff?

Effekttariffer, eller effektleddet, er en del av nettleien fra nettselskapet. Den varierer som en funksjon av effektuttaket til strømkundene. Jo høyere maksimal effekt som tas ut, desto høyere blir effektleddet. Nøyaktig hvordan dette gjøres, og til hvilke priser, varierer i dag fra nettselskap til nettselskap. Mange nettselskaper bruker timen med det høyeste forbruket i løpet av en måned, som grunnlag for beregning av effektleddet i den aktuelle perioden. Så det hjelper ikke at gjennomsnittseffekten i løpet av en måned er lav, dersom man har en time hvor man bruker mye.

I dag er det store forbrukere, altså i hovedsak bedrifter, som har effektledd på nettleien. Med de nye smarte AMS-målerne i de tusen hjem, har man nå mulighet til å inkludere også private forbrukere i effektprisingen. Dette har fått fokus de siste årene, blant annet fordi NVE har kommet med et konkret forslag til en felles ordning for effektledd for husholdninger. Den endelige ordningen er ikke klar, men fra 2021 blir trolig et effektledd for privathusholdninger aktivert.

Du kan lese mer om effekttariffen og prinsippene som ligger til grunn i denne artikkelen.

Effekttariffer oppmuntrer til nye bruksmønstre

Studier av forbruksmønstrene våre viser at det gjennom døgnet peker seg ut tydelige høylastperioder. Dette er typisk på morgenen når folk står opp, lager frokost og forbereder en ny dag, og igjen når folk kommer hjem fra jobb. Disse høylastperiodene er dimensjonerende når man skal vurdere behovet for forsterkninger i infrastrukturen.

Målet med effekttariffen er å oppmuntre lasteiere til å fordele strømforbruket utover døgnet. Ved å sørge for en mer balansert belastning, vil det skåne nettet og man kan reduserer behovet for kostbare og miljøbelastende nettforsterkninger. Rådene som vil gis til private husholdninger, for å utnytte lavlastperiodene, kan eksempelvis bli å lade elbilen om natta, senke varmen i de timene folk sover eller å vaske klær midt på dagen.

I tillegg til å se på bruksmønster, kan batterier hjelpe til med å holde effektleddet nede. Enkelt forklart kan man bruker kapasiteten i batteriet til å fjerne de høyeste effekttoppene, såkalt «peak shaving». Avhengig av hvor stort forbruk man har, så kan relativt små batterier bidra til å fjerne de dimensjonerende toppene som i sin tur reduserer effektleddet på strømregninga. Batteriet kan lades opp ved hjelp av billig strøm om natten eller ved egen produksjon.

Lokal produksjon til lokalt forbruk

Næringsbygg med store takareal er aktuelle kandidater for produksjon av solenergi. Også en del private hjem er godt egnet til å produsere egen strøm. Med lavere innkjøpspriser på solceller, stadig flere tilbydere og mer fokus på grønne løsninger, blir dette en relevant investeringsmulighet for flere.

Mange forestiller seg at det må være gunstig å selge den produserte kraften på markedet, men slik er det ikke nødvendigvis. Dersom man ser på strømregningen, er selve energikostnaden en mindre del av totalen. Det er ikke uvanlig at opptil 75% av innkjøpskostnaden er avgifter i form av moms, nettleie og elavgift. Når du som produsent selger energien tilbake til nettet, får du kun betalt for energidelen, mens når du kjøper inn energi får du fulle avgifter. Det betyr at du må betale 3-4 ganger mer for strømmen du kjøper kontra strømmen du selger. Denne asymmetrien gjør at det alltid vil lønne seg å bruke egenprodusert energi til å dekke eget forbruk.

For større anlegg, kan også begrensninger i plusskundeordningen skape utfordringer. Men, som Teknisk Ukeblad skriver, har NVE nå endret regelverket slik at man ikke lenger «straffes» like hardt dersom man går ut av plusskundeordningen og mater mer effekt tilbake på nettet.

Den tradisjonelle måten å dimensjonere anleggene på er å sørge for at kapasiteten på solcelleanlegget er tilpasset det lokale forbruket. Da kan man oppnå minst mulig tilbakeslag og/eller effektproblematikk. Ved å bruke batterier kan man angripe dette på en annen måte. I tider med overskudd, kan man rute energi til batteriet. Dersom man har gode modeller og man kan predikere forbruk og produksjon, kan dette brukes til å optimalisere bruk av batteriet og eventuelt andre styrbare laster.

Elektrokjemiske batterier foreløpig mest aktuelt

Det finnes ulike typer batterier. I noen tilfeller vil det være aktuelt å bruke termisk lagring, eksempelvis ved lagring i grunn (sesonglagring), lagring i eksempelvis sprinkeltanker (kortsiktig lagring) eller dedikerte termiske batterier bygget opp av betong (heatcrete). Men dersom man vil bistå nettselskapene med å unngå effekttopper er elektriske batterier, med sin hyppige responstid, det beste.

En studie utført av Power Circle, MälarEnergi, Kraftringen og InnoEnergy utforsker potensialet for lokal energilagring i distribusjonsnett, og konkluderer med at fremtiden trolig ligger i å finne gode løsninger for litium-ion-batterier. Dette elektrokjemiske alternativet er det som blir anslått å ha den mest positive kost/nytte-verdien, overkommelige tekniske utfordringer og en brukervennlig profil, noe som peker det ut som et produkt godt egnet for både små og store aktører.

Så hvordan er økonomien?

Så langt har prisen på batterier vært et hinder for at bedrifter og store bygg har investert i batterikapasitet for lagring av egen energiproduksjon. Batterier er fremdeles relativt kostbart og man må ha store anlegg for at dette skal lønne seg i dag, men en rask utvikling innen teknologi har i dag resultert i løsninger som er mer tilgjengelige og investeringsvennlige.

En del har sett på gjenbruk av brukte elbilbatterier, blant annet det norske arkitektkontoret INCUBE, som ser på løsninger for bruk i næringsbygg. En av ankerpunktene mot dette er at bilbatteriene varer lenger enn man hadde beregnet på forhånd. Det er rett og slett ikke et stort overskudd av brukte batterier per i dag, men det vil åpenbart bli tilgjengelig stort antall bilbatterier i årene som kommer. Tesla og Nissan er eksempler på store kommersielle aktører som kommer med varianter av batterier for hjemmebruk.

Ser man på batterier i kombinasjon med egenproduksjon, og i tillegg tar inn effektkostnader, blir økonomien bedre. Et sentralt premiss for å kunne hente ut maksimal gevinst, er å kjenne byggets totale forbruk, samt forbruket på de mest sentrale lastene. En slik oversikt skaffer man ved å ta i bruk et toppsystem.  Dersom toppsystemet er bygget opp med gode moduler innen prediksjon og optimalisering, kan man få full kontroll på både det reelle og det forventede forbruket og produksjonen. På denne måten kan et toppsystem, kombinert med batterier og egen produksjon, være med å redusere energikostnader. I tillegg har man andre KPIer, som blant miljøeffekter, bærekraft og omdømme, som ikke bør undervurderes.

Vil du lese mer om hvordan du kan effektivisere strømforbruket i bygget ditt, kan du laste ned vår e-bok, hvor du kan lese om hvordan du kan utnytte smart energistyring for å bli en bærekraftshelt i din virksomhet.