Vi blir flere eldre her i landet, og mange ønsker å bo hjemme så lenge det er mulig. Skal vi sikre en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden og sikre kommunene å bruke de de varme hendene der de trengs mest, må vi tenke nytt allerede nå. Løsningen kan være nærmere enn man tror.

Som jeg skrev i innlegget mitt om eldrebølgen, kommer behovet for arbeidskraft i helsevesenet til å bli en stor utfordring. Om drøye førti år vil bemanningsbehovet i spesialisthelsetjenesten ha økt med over 250 prosent.

Et samfunnsøkonomisk gode

Samtidig vet vi at mange pårørende ønsker å bidra inn mot eldre, syke eller funksjonshemmede familiemedlemmer. Mange mottar i dag omsorgslønn for å utføre oppgaver som det offentlige ellers ville ha gjort. Dette er utvilsomt et samfunnsøkonomisk gode, som avlaster helsetjenesten, reduserer behovet for institusjonsplasser og lar pasienter som ønsker det få bo hjemme. 

Innsatsen som legges ned av pårørende er stor. Hvor mange som yter slik hjelp er det vanskelig å si, men ifølge SSB mottok 9725 personer omsorgslønn i 2015. En undersøkelse av Pårørendealliansen i 2016, blant 3217 pårørende, viser at 86 prosent ikke mottar noen økonomisk kompensasjon, at 9 av 10 er kvinner og at halvparten er i heltidsstilling. 1 av 4 spurte yter omsorg i 30 timer eller mer per uke.

I mange kommuner er det et godt samarbeid mellom helsetjenesten og pårørende. Likevel tror jeg det fremdeles er mye å hente i å legge til rette for et bedre samarbeid og ikke minst forbedret informasjonsflyt. Pårørende må anerkjennes som den ressursen de er, og vi må bygge gode arbeidsprosesser og samarbeidsmodeller som sikrer en fornuftig arbeidsfordeling basert på hvor mye de pårørende selv ønsker å bidra.

Frivillige krefter bør inn der helsefaglig utdannelse ikke kreves

Mange av oppgavene hjemmetjenesten gjør i dag krever ikke helsefaglig utdannelse. Pårørende som har mulighet bør derfor kunne rykke ut på enkelte typer oppdrag når hjemmetjenesten er langt unna, eller når oppgaven som skal utføres ikke stiller krav til helsekompetanse. Det å sette injeksjoner eller dosere medisin ivaretas av sykepleier eller helsefagarbeider, mens praktisk hjelp i forbindelse med mat eller personlige hygiene kan utføres av pårørende eller frivillige.

Pårørende som ønsker å inngå et samarbeid med den kommunale hjemmetjenesten kan bli utstyrt med teknologi som gjør dem synlige på det interaktive kartet i responssenteret, sammen med helsefagarbeiderne som er på vakt. 

De ansatte på responssenteret kan da tildele oppdrag eller sende varsler til pårørende når noe skjer, ut fra hvilke typer oppdrag de skal involveres i. Dette kan også automatiseres, dersom responssenterløsningen har slike intelligente funksjoner. Etter samtykke fra tjenestemottaker vil det også kunne lette den pårørendes hverdag om de eldre får tilgang til smart helseteknologi som f.eks.:

• Alarmer som tjenestemottaker selv utløser, eller som utløses ved hjelp av sensorikk når varmtvannet eller komfyren har stått på unormalt lenge, eller om utgangsdøren står åpen
• Nettbrett med enkel tale- og videosamtalefunksjon hvor tjenestemottaker og pårørende kan se og snakke med hverandre og løse problemer uten behov for utrykning

Dersom det kommunale responssenteret automatisk får varsel om at for eksempel vannet har stått på unormalt lenge hos en tjenestemottaker, er det kanskje ikke nødvendig at hjemmesykepleien rykker ut som første instans dersom ingen andre alarmer har blitt aktivert i hjemmet. De ansatte på responssenteret kan via det interaktive kartet se om pårørende eller frivillige er i nærheten, og kan sende oppdraget til dem direkte via sms eller app. 

Involver pårørende i informasjonsflyten

Vår anbefaling er at pårørende inkluderes i informasjonsflyten, uansett om de skal utføre enkelte typer oppgaver eller ikke. Informasjonsflyten kan digitaliseres og strømlinjeformes, slik at ulike instanser får den informasjonen de skal ha automatisk. Det ligger en stor kvalitets- og effektiviseringsgevinst i dette. I kritiske situasjoner har helsepersonell ofte ikke tid og anledning til å ringe de pårørende for å gi dem oppdatert informasjon.

Tenk deg at din ektefelle, mor eller bestefar har hatt et illebefinnende og blir sendt med ambulanse til sykehuset. Tenk deg forskjellen på å få beskjed om dette automatisk til din smarttelefon, i det ambulansen kjører av gårde med din kjære, kontra å få beskjed etter flere timer. Tenk deg hvilken effekt det vil ha å kunne ankomme sykehuset samtidig som ambulansen, og dermed få gitt helsepersonellet den informasjonen de trenger for å behandle din mor på best mulig måte. God informasjonsflyt til de rette instansene til rett tid gir bedre helsetjenester for deg og meg som tjenestemottakere og pårørende.

Det ligger åpenbare gevinster for det offentlige helsevesenet i å koordinere innsatsen fra helsefagarbeidere og de pårørende gjennom et smart og digitalt responssenter.