Energisektoren og byggindustrien har alltid vært gjensidig avhengig av hverandre. Bygg er den industrien som forbruker mest energi og dermed avhengig av at energisektoren er velfungerende. Samtidig er energiselskapene avhengig av inntektene de får fra byggindustrien.

Ny teknologi bidrar til å knytte disse to industriene enda tettere sammen. Høyere energiforbruk, fornybare energikilder og nye elektriske laster gjør driften av kraftnettet mer kompleks samtidig som behovet for investeringer i nettet øker. Som et resultat er nye prismodeller, som effekttariff, med på å insentivere bygg- og eiendomsaktører til å gjøre noe med energiforbruket.

Nært samarbeid mellom de to industriene kan gi gjensidig nytte. Gjennom smart byggteknologi og intelligent energistyring kan byggindustrien bidra positivt til å minimere kapasitetsproblemer i nettet. Energisektoren kan på sin side bidra til lavere energikostnader og nye inntektsstrømmer for byggindustrien med økt bruk av energifleksibilitet.

Effekttariff og nye elektriske laster

De fleste av oss baserer strømforbruket vårt på å spare penger ved å bruke mindre strøm. Jo færre kilowatt vi bruker, desto bedre er det for økonomien, planeten og menneskene rundt oss.

Når vi tar i bruk nyere teknologi som varmepumper, og antall elbiler øker på norske veier, påvirker det strømnettet. Slike enheter krever betydelige med strøm i korte intervaller, noe som fører til at nettselskapene må gjøre kostbare og tidkrevende forsterkninger i nettet.

Innføring av effekttariffer er et av tiltakene som bidrar til å redusere forbrukstoppene, i motsetning til at man betaler for mengden energi som brukes i en gitt periode. Forbruk i «rushtiden» medfører høyere kostnader, og effekttariffer vil ha en positiv innvirkning både på belastning i nettet og reduksjon i kostnader.

Ved å ta hensyn til effektrater og prisvariasjoner på strøm kan byggeiere utsette kostnader, og ved å lagre overflødig energi og selge fleksibilitet tilbake til nettet åpner det også for nye inntektsstrømmer. For å komme dit, er bygg- og eiendomsaktørene avhengige av et system som gjør det mulig å koordinere og sammenkoble de ulike styringssystemene de bruker og administrere strømforbruk som helhet. Her kommer intelligent energistyring, eller toppsystem, til nytte.

Innføring av intelligente styringssystemer

I dag har de fleste bygninger et bredt utvalg av smarte målere. Det å holde kontroll og oversikt over alle genererte data er tidkrevende, spesielt når data lagres lokalt i separate målere eller styringssystemer. Jo flere måleinstrumenter som er installert i en bygning, desto flere ressurser er nødvendige for å håndtere strømforbruket som helhet.

Et eksempel er lokal produksjon, elbillading og byggautomasjon som alle er egne systemer som ikke nødvendigvis kommuniserer med hverandre. For å forstå hver komponents bruksmønster og det totale forbruket må man samle all informasjon fra de separate enhetene.

Et intelligent toppsystem drevet av kunstig intelligens (AI) gjør det mulig for byggeiere å slå sammen sine separate systemer i ett. Kobling av alt strømforbruk og produksjonskomponenter inn i dette toppsystemet gir de den nødvendige kollektive oversikten og gjør det mulig å administrere alle komponenter optimalt.

Et toppsystem er forskjellig fra et energistyringssystem. Det handler ikke bare om energi, men utnytter ekstern informasjon som kalenderdata, værdata og temperaturdata for å bedre forstå, forutsi og optimalisere energiforbruket for kommersielle eiendomsaktører og kraftnettet. Det kan beskrives som et helhetlig system som kan skape verdier for alle: forbrukere, energiselskaper, bygg- og eiendomsaktører, samt miljøet.

Selv om utfordringene som møter de to industriene er forskjellige, er løsningen er den samme. Ved å bygge opp intelligens i styring av energiressurser, kan byggeiere drive en lønnsom og miljøvennlig strømfordeling som gir stabilitet for sine leiekunder, mens energiselskapene kan hente sine verdier i redusert behov for investering i fysisk utbygging.