Det heter seg at du ikke kan styre det du ikke måler. Men selv om du måler klimarelaterte KPI-er, trenger du et sammenligningsgrunnlag for å vite hvor godt du gjør det. Cooperative benchmarking lar deg se hvor godt kommunen presterer på relevante KPI-er sammenlignet med nabokommunene, hjelper deg å stille de riktige spørsmålene og identifisere beste praksis.

Kunnskap som leder til beste praksis

Hvordan kunne for eksempel Torontos ordfører, John Tory, vite om byens gjenvinningsrate på 53,8 prosent var et dårlig, middels bra eller utmerket tall om han ikke hadde hatt et referansepunkt? Joda, kun ved å monitorere denne KPI-en vile nok kommunen ha vært i stand til å opprettholde nivået og kanskje til og med gjøre inkrementelle forbedringer over tid. Men med innsikten om at Los Angeles har en gjenvinningsrate på 74,9 prosent endrer bildet seg totat, og man har grunn til å stille seg noen betimelige spørsmål: "Hvordan klarte LA dette?", "Hva er det de gjør, som vi ikke gjør?", "Hva kan vi lære av dem?" Her ligger den virkelige verdien av cooperative benchmarking: Kunnskap som leder til beste praksis.

Start med én KPI

Så hvor skal man begynne? Avtal et møte med ledelsen i dine nabokommuner. Diskuter hvordan dere gjennom et  benchmarking-samarbeid kan oppnå gjensidig nytte, og hvilke KPI-er dere skal måle. Dere trenger kun én KPI for å komme i gang. Her er noen eksempler på måleindikatorer dere kan benytte: 

• Luftkvalitet
• Vannkvalitet
• Co2-utslipp per innbygger
• Co2-utslipp fra offentlige bygg
• Andel av pendlere som benytter bil
• Gjennomsnittlig kjøretid med bil fra bosted til arbeidsplass
• Årlig forbruk av drivstoffoverskudd
• Tilgang til jobb gjennom kollektivtransport
• Antall stasjoner med alternativt drivstoff per innbygger
• Antall lokale programmer som fremmer bruk av grønn energi

La oss si at dere blir enige om å benchmarke Co2-utslipp fra offentlige bygg per kvadratmeter. På verdensbasis er bygninger de verste miljøsynderne. De bruker 25 prosent av verdens vann, 30 prosent av verdens energi og står for nesten 30 prosent av de globale klimagassutslippene.

Lag et intuitivt dashboard

For at dere på en effektiv måte skal kunne måle og overvåke KPI-ene dere har blitt enige om, må de involverte kommunene gå til anskaffelse av en programvare som lar dem visualisere data i et felles grensesnitt, akkurat slik Oslo kommune gjorde med sitt klimabarometer. Dette er hva vi i eSmart Systems kaller et Smart City Dashboard. 

Dette toppsystemet kan kobles til et ubegrenset antall databaser og sensorer og gir dere et oversiktlig og detaljert sanntidsbilde over alle kritiske KPI-er, med drilldown-muligheter for å dykke dypere ned i datamaterialet.

Tar vi eksemplet med offentlige bygg, kan dere raskt få en oversikt over de største lastene i hvert enkelt bygg i sanntid og iverksette tiltak som reduserer og jevner ut energiforbruket for å unngå effekttopper.

Det kommunale dashboardet gir dere innsikt dere mest sannsynlig aldri har hatt før og hjelper dere til å oppdage nye sammenhenger basert på datainnsamling og benchmarking. Viktigst av alt er det et system som dere kan vokse med, da dere kan koble til alle slags datakilder, fra alle slags områder – enten det er innen helse, vei og trafikk eller miljø. 

Sammenlign, still spørsmål og lær

Når viljen til å starte med benchmarking og investere i et kommunalt dashboard er tilstede, er dere på vei til å høste fordelene av cooperative benchmarking. Med det på plass trenger dere bare å sammenligne tallene, stille gode spørsmål og lære fra de beste – og se kommunens klimasatsning blomstre.