AMS er som et kinderegg for nettselskapet ditt. Det reduserer KILE-kostnader, lar deg finne og rette jordfeil slik det er lovpålagt, og beregner riktig belastning i nettet til enhver tid.
I løpet av 2018 installeres det AMS-bokser i alle norske hjem. Datamengden mangedobles og forbrukerne får en langt større bevissthet rundt eget energiforbruk. Her må nettselskapene være på banen og utnytte dataene som fanges opp.
Utrullingen av AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer), eller såkalt smarte strømmålere, vil koste rundt 10 milliarder kroner når det er ferdig ved inngangen til 2019. Formålet med investeringen som gjøres i hvert eneste norske hjem er todelt:
- AMS-boksene er koblet til nettet og leverer data fortløpende til leverandøren. Istedenfor et estimert strømforbruk får vi tilgang på eksakte forbruksdata og kan finne ut når på døgnet strømmen er brukt.
- Vi investerer i fremtiden og for å kunne takle de påkjenningene strømnettet vil bli utsatt for i tiden som kommer. For eksempel kan det beregnes en «rushtid» for strømbruk og tilpasse forbruket ellers i døgnet slik at vi takler disse toppene.
Når alle norske husstander har fått installert smarte strømmålere begynner den virkelige jobben, for disse dataene skal utnyttes.
I dette blogginnlegget skal jeg skrive mer om hvordan AMS skaper en bevissthet rundt strømforbruket hos hver og en av oss, om hvordan vi kan bli prosumenter, hvordan AMS kan fungere som varslingsenheter og hvilke praktiske fordeler de gir i forbindelse med drift av nettet.
Min kollega Davide Roverso har tidligere skrevet dette blogginnlegget som jeg anbefaler deg å lese, om hvordan AMS-kundedata kan bli til gull med AI og maskinlæring.
Bevissthet og strømproduksjon
Det er ikke mange som reflekterer over når de bruker strøm, fordi energien er likt priset døgnet igjennom – tror vi. Med smarte strømmålere vil dette endre seg. Vi går fra likegyldighet til å bli mer bevisst på når og hvordan vi forbruker energi.
I forlengelsen av dette vil stadig flere sluttkunder bli prosumenter – de konsumerer strøm, men produserer også til eget forbruk. Det være seg gjennom solenergi eller i andre former.
AMS vil fange opp en slik produksjon og kan regulere strøminntaket. På sikt vil det være aktuelt med mellomlagring av denne energien i batterier eller skylagring. Da vil AMS bistå med data som sørger for riktig avlesning av forbruk.
AMS som varslingssentral
Er strømmen borte eller på et lavt spenningsnivå vil en smart strømmåler gi nettselskapet beskjed om dette. Det gir deg et bilde av lavspentnettet som du ikke hadde før. AMS gir bedre oversikt og man får muligheten til å fange opp alarmer og pin-pointe hvilken måler som er uten strøm. Det gir en raskere gjenopprettelse av feilsituasjonen.
Ved et strømutfall får du raskt vite hvor feilen ligger og du reduserer umiddelbart KILE-kostandene dine siden feilrettingen vil gå raskere enn tidligere. Dataene fra AMS-boksene vil også gi nøyaktig data om nedetid på anlegget.
Forsøker noen å åpne dekselet på AMS-boksen for å manipulere den, vil det også gå en alarm til nettselskapet. Den sier ifra om det er foretatt en feilmontering eller det er andre avvik. I tillegg blir den en viktig kilde for å avdekke jordfeil.
Norge er et av få land som har et utbredt problem med jordfeil. Årsaken er at vi har en annen type fordelingsnett enn de fleste andre land. Ifølge gjeldende lovgiving må jordfeil utbedres eller kobles ut snarest mulig og senest innen fire uker fra de oppstår. Dette er krevende å følge opp dersom man ikke har gode systemer som fanger opp feilene.
Mange av de smarte strømmålerne vil ha kapasitet og programvare til å avdekke jordfeil. Det igjen vil spare nettselskapet for opptil 90 prosent av kostnadene til jordfeilleting. I løpet av kort tid vil ekstrakostnaden for denne funksjonaliteten være spart inn.
Riktig belastning i nettet
Mange av transformatorene i nettet er ikke instrumentert slik at de kan gi et bilde av reell belastning. Med AMS på plass vil vi enkelt kunne se om belastningen er fordelt riktig mellom transformatorene. Kyndige driftsfolk vet at dette er lurt å ha. Det sier noe om, og kan gi input til, gjenstående levetid, og hvor hardt vi har belastet transformatorene. Det hadde man ikke oversikt over før.
Når man har denne oversikten så kan man også se på hvilke transformatorer som har stor kapasitet og blir lite brukt, og vice versa. På sikt vil man kunne beregne utskiftning av komponenter i nettet ut fra den belastningen som er kartlagt via AMS-infrastrukturen.
Lenger levetid
Til slutt vil jeg også ta med en effekt av AMS som vi har sett fra utlandet og som egentlig ligger på siden av det nettselskapet leverer, men som vil ha stor nytte for energikundene.
AMS hos store industrikunder gir datagrunnlag for å sikre riktig belasting på komponenter de eier som for eksempel aircondition- og ventilasjonslanlegg, motorer og elkjeler. Ved å måle spenningskvaliteten kan kundene igjen sørge for riktig belastning på utstyret og forlenge levetiden på de ulike komponentene.
I sum er fordelene med AMS-investeringen langt over det man ser ved første øyekast. Nå som utstyret kommer på plass er det opp til nettselskapene å utnytte disse dataene best mulig – for egen del og for kundenes del.
Se også vår ressursside om effektiv nettdrift i en digital verden.
