Nøyaktig hvordan fremtidens energibransje ser ut er det ingen som vet og det er liten tvil om at vi står foran enorme endringer. Det er den nye strategien til det tyske energiselskapet EON et tydelig signal på.
eSmart Systems har tatt en prat med Jørgen Kildahl om hva vi kan forvente oss i årene som kommer. Som konserndirektør for områdene internasjonal vekst og bærekraftig utvikling har han fingeren på pulsen til det internasjonale energimarkedet. Før jul kunngjorde konsernet nyhetene om at Eon deles i to, for å stå bedre rustet i møtet med fremtidens utfordringer.
- EON’s nye strategi reflekterer de store endringene vi ser i energimarkedet hvor ny teknologi og nye kombinasjoner av kundenære løsninger vil følge en utviklingsretning, og det vi kjenner som konvensjonell storskala kraftproduksjon, vil følge en annen retning, sier Jørgen Kildahl i energiganten EON.
- Det er ikke én faktor men en rekke faktorer som spiller sammen som fører til to energiverdener som vi tror vil leve side om side, men kreve helt forskjellig kompetanse, forretningskultur og strategi. Vi tar konsekvensen av dette og vil etablere to slagkraftige enheter, fortsetter han.
Utviklingen i Europa
E.ON er en betydelig aktør i mange markeder. Ser dere, og kan du beskrive noen felles utviklingstrekk?
- Ja og nei. Det er en stor forskjell på utviklingen i umodne markeder med voksende energiforbruk og modne markeder med stagnerende og sågar fallende forbruk, som i Europa. Ser vi på Nord Europa er det mange fellestrekk: fremvekst av nasjonale systemer, overkapasitet på produksjonssiden, økt innslag av intelligent og desentrale løsninger, en nettinfrastruktur som ikke er tilpasset f.eks. prosumer og store mengder uregulert produksjon.
Er det land som er mer framoverlente enn andre?
- „Framoverlent“ er et tvetydig begrep må forstås i kontekst. Tyskland er kanskje det landet i Europa som mest radikalt endrer sin energimiks, mens vi i UK ser prising av CO2 og innføring av et kapasitetsmarked. Jeg vil si at det er mange „framoverlente land“ men de lener seg ikke i samme retning, fortsetter han.
Har utviklingen gått langt nok til at man har sett feilsteg man kan lære av?
- Mange av initativene vi ser er i seg kanskje gode, mens kombinasjonen av dem fungerer kanskje ikke fullt så godt. 20-20-20 i 2020 er et godt eksempel på tiltak som kannibaliserer hverandre. Når vi nå ser at diskusjonen i mange land igjen dreier seg om manglende systemstabilitet, redusert forsyningssikkerhet i kombinasjon med stigende energikostnader og sågar økte CO2 utslipp er det vel riktig å si det er kilder for læring, sier Kildahl.
Vi må tenke og operere på en annen måte
Endringene i energibransjen kan beskrives som en transformasjon, hvor alle må orientere seg på nytt for å møte fremtidens utfordringer.
- Korte produktsykler, kundeorientering, teknologiutvikling og disruptive endringer krever ikke bare ny kompetanse, og nye kombinasjoner av kompetanse, men også en helt annen måte å tenke og arbeide på. Transformasjonen i energibransjen vil gi store muligheter for de som evner å se dem, drive dem frem og dra nytte av dem. I det ligger ikke bare behovet for ny kompetanse, men kanskje vel så viktig: en annen innstilling. Det å trives med usikkerhet og kontinuerlig omstilling tror jeg er nytt for mange, sier Kildahl.
Ser man allerede, eller vil man se i fremtiden, behov for ansatte som har kompetanse som ikke er tilgjengelig i dag?
- All kompetanse er tilgjengelig men kanskje ikke i egen organisasjon. Og kanskje skal man ikke forsøke å ha all kompetanse innomhus. Grunnen til det er at fremtidens løsninger vil kreve kombinasjoner av spisskompetanse. Siden det er rimelig å anta at endringstakten øker vil vi måtte tenke og operere på en annen måte; arbeide i nettverk, i allianser, i partnerskap osv. Når det er sagt tror jeg det vil bli et økt behov for data- og kundekompetanse.
Behov for nytenkning
Energibransjen i Norge er underlagt relativt strenge reguleringer, blant annet gjennom nettselskapenes monopoldrift. Hvordan tror du myndighetene kan bidra til å utvikle energibransjen i Norge?
- Før man forsøker å svare på det tror jeg det er viktig å bestemme seg for en retning. Tror man på at konkurranse fører til økt effektivitet må man legge til rette for det og da er sjelden detaljregulering og inngripen i prismekanismene den rette veien å gå. Videre tror jeg det er viktig med en tettere dialog mellom energibransjen og politikerne. I det ligger også behovet for nytekning og oppgjør med gammelt tankegods.
For å si det som Keynes: “The difficulty lies not so much in developing new ideas as in escaping from old ones”, avslutter han.
