Inntil nylig har de fleste responssentre vært utelukkende reaktive: En katastrofe eller uhell skjer, og man forsøker å brannslukke så godt man kan. Responssenter 2.0 er i tillegg proaktivt – da man gjennom smart bruk av big data og kunstig intelligens kan gjøre prediktive analyser og forutse hendelser før de skjer og iverksette proaktive tiltak.
Dette representerer et kvantesprang for norske kommuner, både med tanke på økonomiske besparelser og innbyggernes trivsel, trygghet, ve og vel.
Så hvordan ser dette responssenteret ut, og hvilke scenarier kan vi se for oss utspille seg her? Se for deg en stor interaktiv vegg. Den viser deg alt som skjer i kommunen eller byen din akkurat nå.
Du ser hvordan trafikken flyter, du ser statusen på vann, kloakk, strøm, luftkvalitet og alle andre indikatorer som kommunen har definert som viktige å følge med på.
Informasjonen på den interaktive veggen viser sanntidsdata som kommer fra eksempelvis sensorer (trafikk, vann, kloakk, strøm osv.) og sosiale medier (omtaler av kommunen, bilder av hendelser osv.) Disse dataene visualiseres i et intuitivt grensesnitt som gir teamet ditt full oversikt.
Det gjør responsteamet bedre i stand til å iverksette tiltak når noe skjer – men enda mer interessant, kan dere også se mønstre og identifisere flaskehalser og svake punkter – og gå inn og hindre at noe skjer.
Skal det arrangeres en stor konsert eller festival i kommunen? Eller kanskje et sykkelritt? Via den interaktive veggen kan du simulere hvordan trafikkflyten vil se ut og hvordan dere bør dirigere trafikken. Du kan også simulere et trafikkuhell i et ellers belastet trafikkbilde og planlegge bedre for krisesituasjoner.
Et trykkfall i en vannledning får alarmklokkene til å ringe. Via den smarte veggen ser du hvor feilen ligger og sender ut et responsteam for å undersøke og reparere feilen. De oppdager en potensielt farlig lekkasje i bakken ovenfor et kjøpesenter som følge av graveaktivitet, og får satt i gang tetting og vannoppsuging før vannet får gjort skade på omkringliggende eiendom. Samtidig går det ut en SMS til de som bor og jobber i området.
Meteorologene varsler uvær med sterk storm i morgen. Gjennom innbyggerappen sender kommunen ut en oppfordring om å holde seg innendørs. Sosiale kanaler oppdateres samtidig. De som har søppelhenting den dagen får en varsling om at hentingen utsettes en dag, for å unngå at vinden velter og ødelegger noen hundretalls søppeldunker og sprer avfallet ut over veier og gater.
Muligheten til å overvåke sosiale medier har du også. Stormen som har revet med seg trær og dratt ned høyspentlinjer dokumenteres av innbyggerne via sosiale medier, og bilder og videosnutter gir et viktig øyeblikksbilde og et nyttig underlag for dem som skal ut i feltet og rydde opp.
Dette er bare noen mulige scenarier. Mye data finnes allerede. Man må bare hente ut kildene som er relevante og visualisere dem på en god måte. Mulighetene er kun begrenset av kreativitet og lovgivning. Denne videosnutten fra Fredrikstad Energi og eSmart gir et inntrykk av hvordan ditt fremtidige kommunale kontrollrom kan se ut:
Som rådmann eller etatsjef ser du helt sikkert verdien av denne typen interaktive overvåkings- og planleggingsverktøy, og jeg er sikker på at du ser flere spennende muligheter enn de jeg har skissert her. Hvis du tenker at dette er noe dere bør få på plass i din kommune, er de gode nyhetene at det ikke skorter på kompetanse i markedet for å få implementert dette. Det du skal vite er at man aldri vil lykkes med et smart city-konsept ved å sette hele prosjektet bort til en tredjepart – det være seg eSmart eller andre. Det vi kan bringe til bords er spisskompetanse innen data science og AI. Men det er du og dine kolleger som sitter på domenekunnskapen. I krysningspunktet mellom disse tre kompetansene finner du gullet.