Se for deg følgende:
En januarkveld går alarmen hos vakthavende kraftlinjeinspektør Robert. Ute snør og blåser det kraftig, og telefonlinjene gløder av innkommende anrop fra bekymrede kunder som har mistet strømmen. Robert ringer rundt og kaller inn et mannskap på fem. Helikopterpiloten Gudmund står klar en halvtime senere, men på vei ut til helikopteret innser han og Robert at vinden er for sterk og værforholdene for uoversiktlige til at helikopteret kan tas i bruk. Fem operatører setter seg i en bil og kjører mot den delen av nettet man antar er rammet, basert på hvor kundene melder om strømbrudd.
Idet inspektørene går ut av bilen, så nærme strømmastene de kan komme, har vinden blitt sterkere, og det er fryktelig dårlig sikt. De går i tykke vinterdresser, har truger på beina og hodelykter til å vise vei. To timer senere må de bare gi opp og snu, snøstormen gjør det for risikabelt å bevege seg ute, en av dem har gått utfor en skrent og brukket beinet, og de bruker resten av kvelden på å få ham tilbake til bilen og videre til sykehuset.
Inspektørene vet at terrenget er ulendt, og med stor snømengde og begrenset sikt er det høyrisikosport de bedriver. Mannskapet følger værsituasjonen nøye natten gjennom, men først sent på ettermiddagen neste dag er de i stand til å komme helt bort til den skadede delen av nettet, få fjernet treet som hadde falt over strømledningene, og dermed gi kundene (som hadde vært uten strøm i snart et døgn) strømmen tilbake.
Selv om dette kunne gått verre, er Robert og resten av operatørene lei av å betale store kostnader ved nedetid på strømnettet. I denne situasjonen ble også en mann sykmeldt i seks uker, og den stadige strømmen av kunder på telefonen hadde gått fra bekymrede til misfornøyde før strømmen var tilbake.
Les også: Slik kan intelligente droner halvere KILE-kostnadene dine.
Det aktuelle nettselskapet bestemmer seg for at nok er nok, noe må gjøres for å effektivisere prosessene for kraftlinjeinspeksjon, både ved dårlig vær og i de jevnlige vedlikeholdsinspeksjonene. De investerer i et ende-til-ende-system, som gjør at det neste gang noen melder fra om strømbrudd eller alarmen går, ser slik ut:
Robert kjører ut i det området hvor nettet er skadet, sender en drone ut, og får tilgang på sanntidsbilder fra dronens ferd langs strømnettet. Selv når det blåser og snør, er dronen i stand til å gjennomføre inspeksjonen sin, og den kan også operere etter en gitt rute som kan justeres og forandres underveis. Ved hjelp av spesialutviklet sensor- og analyseteknologi, får Robert opp en oversikt over de komponentene i nettet som ikke funger slik de skal, på en skjerm inne i bilen. Ved å kunne nyttegjøre seg av innsamlede data så raskt, sparer Robert uendelige mengder tid sammenlignet med for eksempel å måtte vente på tilbakemeldinger fra Gudmund i helikopteret.
Basert på dataen Robert får opp, kan systemet lage en arbeidsordre, som Robert enten kan begynne å jobbe med selv, eller sende ut til en operatør som befinner seg nærmere den delen av strømnettet der reparasjonsbehovet er. Med andre ord: ingen beinbrudd, kortere nedetid, færre misfornøyde kunder på telefonen, og en mer tids- og kostnadsbesparende kraftlinjeinspeksjon.
Her kan du lese mer om hvorfor droner vil revolusjonere nettdriften din.
Selv om droner fortsatt kanskje assosieres med en fjern fremtid der roboter har erstattet mennesker, har nok dronene kommet for å bli i strømlinjeinspeksjonene.
Parer vi selve dronen opp med kunstig intelligens, sensorer og analyseapparat som kan omdanne innsamlet data til nyttig informasjon på svært kort tid, er det ikke vanskelig å se at de ubemannede flyvende objektene har sin naturlige plass i en effektiv drift av strømnettet. Det er viktig å presisere at de intelligente dronene ikke vil utkonkurrere den manuelle arbeidskraften. Operatørene har fortsatt en sentral rolle i disse prosessene. Til selve reparasjonene og vedlikeholdsarbeidet trengs fortsatt Robert og mannskapet hans, men i en intelligent drone får de en arbeidssom og smart assistent med på laget.