Intelligence First: The eSmart Systems Blog

4 eksempler på smart energistyring i næringsbygg

Skrevet av Terje Lundby | 14. mars 2019

For de fleste av oss er det å spare penger på eget energiforbruk ensbetydende med å bruke mindre strøm. Jo færre kilowattimer vi bruker, desto bedre for miljøet vårt, økonomien vår og menneskene rundt oss.

Men med fremveksten av nye teknologier som varmepumper og et økende antall elbiler på veiene, endrer dette bildet seg. Disse enhetene og teknologiene krever betydelige energimengder i korte intervaller, noe som tvinger nettselskaper til å gjennomføre kostbare og tidkrevende oppgraderinger av strømnettet.


For å håndtere denne situasjonen blir effekttariffer stadig mer vanlig i næringssektoren. Med effekttariffer er det maksforbruket vårt i en gitt periode - som regel over en måned eller et år - som bestemmer nettleien vår, ikke hvor mye energi vi forbruker. Klarer vi å redusere maksforbruket vårt i perioden, så får vi også redusert nettleien. Effekttariffer bidrar dermed til at vi reduserer forbrukstopper fremfor kilowattimer, noe som igjen fører til et redusert behov for oppgraderinger av strømnettet. En tilleggsfaktor er at strømprisen i rushtiden ofte er høyere enn ellers i døgnet. Ved å tilpasse energiforbruket sitt til effekttariffene og strømprisvariasjonene, kan eiere av større bygninger dermed redusere energikostnadene sine betydelig.

For å komme dit er driftsansvarlige i større næringsbygg avhengig av et system som tillater dem å koordinere og sy sammen ulike energistyringssystemer og styre energiforbruket på en helhetlig måte. I denne artikkelen gir jeg deg fire eksempler på smart styring av bygg, styring som både fører til økonomiske innsparinger og skaper bærekraftige fordeler.

1. Et smart borettslag

Beboerne i Solvang borettslag i Stavanger har lagt solceller på hele taket, og strømmen solcellene produserer lagres i batterier som er «gjemt» i veggene på bygget. Hver enkelt beboer kan bestemme hvordan vedkommende disponerer «sin» eventuelle overskuddsstrøm, og kan selge den tilbake til nettet eller lagre energien i batterier og bruke den ved behov. I tillegg til de økonomiske fordelene ved å redusere strømtoppene, øker solcellene også verdien på hver enkelt leilighet.

2. Miljøvennlig teknologi i lagerbygg

Som Norges største grossist, tar ASKO sin del av ansvaret for å nå målet om å være klimanøytrale og bærekraftige. De har et uttalt mål om å redusere energiforbruket i byggene sine med 20 prosent og at all transport skal baseres på fornybart drivstoff innen 2020. For å nå slike tydelig definerte miljøambisjoner har de satt i gang flere tiltak.

Ett eksempel er ASKO Vestby, hvor 4145 solcellepaneler er fordelt utover 19 000 kvadratmeter tak, et anlegg som årlig produserer rundt 860 000 kilowattimer som ASKO selv kan benytte. Solcellepanelene, i kombinasjon med et optimaliseringssystem, resulterer i betydelig reduserte energikostnader.

I september 2018 stod Rema 1000s nye lager i Sandnes klart, med sine 26 000 kvadratmeter. Taket har de dekket med solcellepaneler, det er installert et elektrisk batteri og det bygges en stor sprinkeltank. Alle disse elementene, samt noen andre styrbare laster, kobles sammen i et avansert system som visualiserer, predikerer og optimerer energiforbruket for å oppnå lavest mulig energikostnader.

3. Smart næringsbygg

I et kontorbygg på Sola, har de gått et skritt lenger når det gjelder løsninger for hvilke komponenter de kan implementere i de smarte styringsløsningene. I tillegg til solcellepaneler, kan brukerne av bygget styre lyset fra mobilen, og lampene slår seg ikke bare på, de registrerer bevegelse, varme og lysinnfall, for å kunne tilpasse seg den enkelte brukers ønsker. Et styresystem monitorerer også energiforbruket, og utnytter fleksibiliteten i et elektrisk batteri og ladingen av elbiler, til å oppnå redusert pris på strømmen de bruker.

4. Portefølje av næringsbygg

Kjøpesenterkjeden CityCon består av 44 kjøpesentre rundt i Norge og i andre land, og viser sin miljøambisjon når de uttaler at de innen 2030 skal være karbonnøytrale. For å nå dette målet er mange tiltak satt i gang, blant annet har de laget Sveriges første kombinerte solcelle- og jordenergianlegg i Jakobsbergs Centrum i Stocholmsområdet. Et annet eksempel er Buskerud Storsenter, som har prøvd ut CO2 som klimanøytralt kjølemedium. Her ønsker en også å installere et smart ovenforliggende system for å bedre oversikten over energiforbruket i bygget, for å bruke det som verktøy til å øke energieffektiviteten. Ved å se hvordan man for eksempel utnytter egenprodusert energi best i ett bygg, vil dette ha stor overføringsverdi til de andre byggene i porteføljen.

For å realisere mulighetene og fordelene som er skissert opp her, kreves altså et smart energisystem, et ovenforliggende optimaliseringssystem, som kan hente ut og sammenstille data som frem til nå har vært låst fast i siloene til de ulike energistyringssystemene. Et slikt system gjør det mulig for bygningseiere og driftsoperatører å skaffe seg et helhetlig bilde av energiforbruket i bygget. Kombiner dette med kunstig intelligens (AI), optimering og eksterne data som værvarsler og strømpriser, så har en den nødvendige oversikten, innsikten og teknologien som behøves for å styre energiforbruket på en smart måte i dag.

Om du vil lese mer om hvordan et slikt intelligent optimaliseringssystem fungerer i praksis og dykke dypere ned i eksemplene vi har trukket frem her, er du velkommen til å laste ned vår e-bok «Sett bærekraft i førersetet: Fire eksempler på smart styring av bygg» ved å klikke på linken nedenfor.

Last ned gratis:
Sett bærekraft i førersetet: Fire eksempler på smart styring av bygg